Bryter ned barrierene for
å løse verdens problemer.
 

Problemer som trolig kommer til å avhenge av Simpol-tilnærmingen

Beskyttelse av globale fellesressurser

 

Temaer som ren luft, global oppvarming, havforsuring og tilstrekkelig tilgang på ferskvann blir i økende grad anerkjent som faktorer som trenger både en global og en lokal tilnærming. I mange tilfeller er teknologien som trengs for å redusere utslipp og forurensning tilgjengelig, men ettersom bruken av dem ofte innebærer økte kostnader er nasjoner motvillige til å innføre de nødvendige reguleringene av frykt for at industriene deres skal ikke skal bli “konkurransedyktige” på det globale markedet. Jmf. kllimaendringer for eksempel; hvor ofte hører vi ikke tilsvarende nyheter:

“Brown går tilbake på ‘Grønn skatt’”

"Gordon Brown bukker under for presset fra big business i dag ved å kunngjøre at han går tilbake på planene sine om å innføre en “grønn” skatt på industri. Med sin før-budsjett uttalelse kommer kansleren til å skuffe miljøvern-lobbyen ved å kutte klimaendringsskatten etter press fra Storbritannias sjefer, som advarte mot at det ville skade produktivitet og arbeidsplasser.” (The Independent, 9. november 1999.)

Dersom tilstrekkelig antall nasjoner samarbeidet om å implementere de nødvendige lovendringene samtidig, som Simpol foreslår, ville de nødvendige skattene eller strengere utslippsreguleringer kunne implementeres uten tap av konkurransedyktighet eller fare for at bedrifter flytter med seg arbeidsplasser andre steder. Med Simpol vil også utsikten til å gjennomføre virkelig dramatiske kutt bli mulig, heller enn de nåværende veldig milde og mangelfulle tiltakene fra Kyotoprotokollen.

Til toppen

Global regulering av finansmarkeder

Global regulering av internasjonalt mobile finansmarkeder er i økende grad sett som forutsetning for et bærekraftig finanssystem. Tiltak som Tobinskatt og andre restriksjoner på derivater og andre “finansielle instrumenter”, har i lang tid vært ansett som nødvendig for å kontrollere “kasino-økonomien”. Økende trusler fra terrorister, narkotikakriminalitet og internasjonale kriminelle grupper kan heller ikke håndteres så lenge skatteparadisene fortsetter å tillate disse menneskene å hvitvaske penger og drive “hedging” mot forskjellige skattenivåer i ulike land.

Til toppen

Ødeleggende konkurranse vedrørende skattenivåer

Dagens åpne globale marked tillater bedrifter å flytte operasjonene sine fritt fra et land til et annet, og regjeringene ønsker å tiltrekke seg arbeidsplassene og investeringene bedriftene bringer med seg. Dette medfører at regjeringene er låst i et ødeleggende kjør mot bunnen når det gjelder skattlegging av bedrifter. Skatteinntekter fra bedrifter verden over er derfor i kraftig nedgang. The London Financial Times (2. mai 2003) trykket følgende artikkel som beskriver problemet: Storbritannias langvarige attraktive status som lavskatteområde for bedrifter utfordres av skattekutt i rivaliserende EU nasjoner, i følge en undersøkelse av revisjonsselskapet KPMG:

“Konkurranse mellom regjeringer for å tiltrekke seg bedrifter presser ned bedriftsskatten verden over, samtidig som presset for å sette opp personskatten øker, i følge KPMGs funn. Ettersom selskapene i økende grad blir multinasjonale har det blitt lettere for dem å flytte aktiviteten mellom land, eller å plassere profitten sin i land med lavere skatter. … ‘Jeg tror bedriftsskatt er inne i en avslutningsfase’, sa John Whiting ved PwC. ‘I løpet av de neste ti årene vil regjeringene kunne oppleve betydelig nedgang i skatteinntekter fra bedrifter og måtte skaffe skatteinntekter annetsteds fra.’ ‘Det er en kamp regjeringene aldri vil vinne’.”

En studie gjennomført for årene 2002/3 av Citizens for Tax Justice viste at skatteinnbetalinger fra 275 av 500 bedrifter på Fortune Magazines liste over bedrifter med høyest omsetning - Fortune 500 - var mindre enn halvparten av det lovpålagte 35-prosentnivået. 82% av alle selskapene i studien betalte null i statlig inntektsskatt. (Kilde: London Financial Times, 22. november 2004)

Når inntekter fra bedriftsskatt tørker opp som et resultat av denne ødeleggende konkurransen, burde det ikke komme som en overraskelse at regjeringene ikke har tilstrekkelig ressurser til å dekke grunnleggende offentlige tjenester som skoler, sykehus og offentlig kommunikasjon. Ettersom enhver nasjon som tør å være først ute med å øke bedriftsskatten sin kan være sikker på å få konkurransemessige ulemper, vil denne onde sirkelen kun la seg bryte på den måten Simpol foreslår - at regjeringene handler samtidig.

Til toppen

Ansvarlighet hos selskaper

Bedrifter opererer på et globalt marked. Store selskaper har aksjene sine notert på globale aksjemarkeder. Til tross for at de utvilsomt påvirkes av kundenes ønske om å kjøpe produkter som er produsert under miljøvennlige og sosialt ansvarlige forhold, har ikke bedriftene råd til å tape i forhold til konkurrentene. Ethvert selskap som gjør det inviterer til profittreduksjon, en nedvurdering av aksjeprisen sin og til slutt, trusselen om et “fiendtlig” oppkjøp. Derfor er det ingen overdrivelse å si at i globale konkurransemarkeder kan selskapene kun tillate seg å oppføre seg så ansvarlig som hovedkonkurrentene deres gjør. Ellers som selskapene selv sier det: “Hvis vi ikke gjør det vil konkurrentene våre gjøre det”.

Uten tilstrekkelig global regulering slik som Simpol foreslår, er det simpelthen urealistisk å forvente noen varig eller signifikant forbedring i sosial eller miljømessig ansvarstaking fra bedriftene, når de står fritt til å flytte over landegrensene der både prisen for arbeidskraft og miljøvernhensyn er som lavest, og potensialet for profitt følgelig er høyest.

Til toppen

Lokalisering og matsikkerhet

Geografisk nærhet mellom produksjon og forbruk, i motsetning til langdistansetransport av all verdens produkter fra alle verdenshjørner, er i økende grad anerkjent som en sentral forutsetning for en bærekraftig global økonomi og klima i det tjueførste århundre.

Mange av de politiske tiltakene som trengs for å oppnå denne lokaliseringen avhenger derimot av globalt samarbeide. Noen av tiltakene som foreslås av de som argumenterer for lokalisering, for eksempel “Site here to sell here” - et unilateralt nasjonalt pålegg om at bedrifter som ønsker å selge lokalt også må plassere deler av bedriften sin lokalt, vil vanskelig la seg gjennomføre så lenge finansmarkedene vil anse nasjoner som vurderer slike tiltak som “uforenlige med bedriftenes behov” eller “proteksjonistiske”. Igjen blir resultatet kapitalflukt, devaluering av valutaen etc. Derfor vil lokalisering sannsynligvis avhenge av re-regulering av finansmarkedene og transnasjonale selskaper - tiltak som forutsetter utstrakt internasjonalt samarbeid lik det som foreslås av Simpol.

Lokal produksjon og konsum kan stimuleres videre ved hjelp av andre passende, globale Simpol-type tiltak som f.eks. en global skatt på drivstoff. Høyere globale drivstoffpriser som et slikt tiltak vil føre til vil gjøre langdistansetransport dyrere og det vil også resultere i:

  • redusert global oppvarming og annen transportrelatert forurensning.
  • redusert trafikkfortetning - i.e. mindre bilkøer.
  • at lokalt produserte varer blir relativt billigere og derfor mer konkurransedyktige, noe som vil stimulere lokaløkonomien.
  • betydelige skatteinntekter som kan støtte fattige land, eller kompensere oljeproduserende land, eller andre land som vil tape på en slik skatt.
  • redusert helseproblemer relatert til forurensning, noe som vil redusere offentlige helseutgifter.
  • bevaring av fossilt drivstoff.

Denne skatten på drivstoff er naturligvis bare ett eksempel på hvordan globalt samarbeid - som det Simpol foreslår - er en forutsetning for å oppnå en sunn og levende lokaløkonomi.

Til toppen

Tilgang til adekvate offentlige tjenester

Liberaliseringen av finansmarkedet, som tillater kapitaleiere og selskaper å unngå skattlegging og regulering ved å flytte aktiviteten utenlands, har i stor grad dyttet skattleggingsbyrden vekk fra bedriftene og over på enkeltindividene. Kombinert med regjeringenes motvilje til å øke skattene av frykt for å miste velgere, har dette ført til de berømte “kuttene” i offentlig forbruk. Dette gjelder spesielt innen samferdsel, helse og utdanning. Det har også ført til at regjeringer i økende grad privatiserer, eller yter offentlige tjenester gjennom private aktører. Ettersom vi lever i et globalt marked er dette fenomenet noe nesten alle land i større eller mindre grad erfarer, til tross for økende erfaring med at private selskaper er ute av stand til å levere tjenester som jernbane, kraft, vann o.l. på en trygg og tillitsverdig måte.

Generalavtalen for handel med tjenester (GATS) som Verdens handelsorganisasjon (WTO) innførte etter Uruguayrunden forsterker denne tendensen, ettersom regjeringene blir forledet til å tro at “økt konkurranse” og “økt effektivitet” kommer til å løse disse problemene, til tross for at all dokumentasjon peker mot at det bare gjør det verre. At offentlig sektor åpnes opp for private aktører ses av verdens finansmarkeder i økende grad som et kjennetegn på en “konkurransedyktig nasjonaløkonomi som imøtekommer selskapenes behov”. Regjeringer som vegrer seg for å føre slik politikk risikerer umiddelbar straff fra finansmarkedene.

Tiltak for å øke skattlegging av selskaper simultant på kryss av landegrenser, slik som Simpol foreslår, vil derfor skyve skattleggingsbyrden tilbake til selskapene og aksjespekulantene. Slik kan man gjenopprette tilstrekkelig finansierte og adekvate offentlige tjenester.

Til toppen

Avfallsreduksjon og gjenbruk

Reduksjon av avfall og gjenvinning har lenge vært en forutsetning for bærekraftighet innen økonomi og klima. Regler fra WTO som ikke tillater nasjoner å skille mellom varer som er pakket i gjenvinnbar innpakning og de som ikke er det vanskeliggjør promotering av avfallsreduksjon og gjenvinning. Dette er et sentralt trekk ved WTO, som er primært fokusert på å øke (liberalisere) handel, snarere enn miljøhensyn.

Global regulering, slik som Simpol foreslår, er nødvendig enten for å sikre at miljøhensyn blir innlemmet i WTO-reglene, eller for å omregulere globale finansmarkeder og selskaper slik at hver enkelt regjering får den nødvendige friheten til å innføre passende nasjonale reguleringer, uten frykt for kapitalflukt eller negative reaksjoner fra markedet.

Til toppen

Internasjonal kriminalitet og terrorisme

“Den totale kostnaden av kriminalitet over landegrensene for 2009 sies å tilsvare 3,6% av verdens BNP, i følge Juri Fedotow, sjef for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), som holder til i Wien. Menneskehandel alene utgjør omtrent 32 millioner $ årlig. ‘Vi må anerkjenne at dette er et problem som krever en global løsning’ sa han i forbindelse med en FN-konferanse om kriminalitet. ‘Ingen nasjon kan takle dette problemet alene’”. Der Spiegel, 23. april. 2012.

 

Kjemikalier, sprøytemidler og giftstoffer

I en globalisert verden hvor regjeringene i økende grad frykter å innføre tiltak som kan øke bedriftskostnadene eller støte fra seg innenlandsinvesteringer, er det i økende grad vanskelig, om ikke umulig, for enkeltnasjoner å forby eller kontrollere skadelige substanser. Selv EU som anses å være en foregangsfigur hva gjelder høy sosial og miljømessig standard, kan ikke regulere, på grunn av frykt for konsekvensene. Det følgende eksemplet demonstrerer poenget:

“‘Farlige’ kjemikalier får grønt lys for videre bruk fra EU. Hverdagskjemikalier som mistenkes å føre til medfødte misdannelser, allergier og læringsvansker hos barn, kan fortsatt produseres og selges i EU, i følge et dokument (Hvitbok) publisert i går av Europakommisjonen. Sjokkerte miljøvernere uttalte at det var en seier for kjemikalieindustrien, som hadde motsatt seg begrensninger på produkter med mindre det var konkluderende bevis for at de var helseskadelige. Kommisjonen påsto i en uttalelse at hvitboken var et skritt fremover i å beskytte offentligheten fra 30 000 kjemikalier som rutinemessig slippes utestet ut i omgivelsene gjennom hverdagsprodukter som plastikk og bilinteriør. Under et langt og bittert møte i Strasbourg måtte kommisjonens miljødirektorat føye seg for industriens lobby, som fryktet tap av arbeidsplasser og konkurransedyktighet hvis hverdagskjemikalier måtte testes… Elizabeth Salter-Green fra WWF uttalte: ‘Politikerne er nødt til å godkjenne dette [forslaget fra direktoratet], vi håper de blir like opprørte som oss’. Michael Warhurst, fra Friends of the Earth, sa ‘Ministre fra hele Europa må be kommisjonen om å forkaste dette patetiske dokumentet, og i stedet nedtegne planer som setter menneskers helse over interessene til kjemikalieindustrien.’ … Industrien, verdens største, er også misfornøyde med hvitboka, dog av andre årsaker. De anerkjenner fullt ut at storskala-testing er uunngåelig, men er bekymret for at enhver EU lov begrenser handlingsrommet unødig og gjør dem mindre konkurransedyktig i forhold til USA. … Noen i industrien har allerede advart at dersom Brüssel går for langt risikerer man tusenvis av tapte arbeidsplasser.” (The Guardian, 15. februa 2001)

Dersom slike kjemikalier ble underlagt global og simultan internasjonal enighet, som Simpol forslår, ville det ikke lenger være spørsmål om “tap av arbeidsplasser” eller “konkurranse-u-dyktighet”, ettersom simultan implementering fjerner de problemene.

Til toppen

Genetisk modifiserte organismer (GMO) og bioteknologi

Til tross for utstrakt og uttalt misnøye i befolkningen mot genetisk modifisert mat, ser globale selskaper på dette som en kilde med enormt potensial for økt profitt og for å øke markedsdominansen sin. Genetisk modifikasjon er mulig å gjennomføre for alle planter og organismer som eksisterer i naturen, og ettersom slike modifiserte planter og organismer da kvalifiserer for patentbeskyttelse åpner det opp for kapitalisering av naturen for privat profitt, manipulasjon og utnyttelse. Nasjonale regjeringer er naturligvis klar over farene, men vil nødig regulere unilateralt av frykt for å være til ulempe for deres egne bioteknologiske selskaper, avskrekke innenlandsinvesteringer eller å komme i konflikt med verdens handelsorganisasjon (WTO).

Igjen, utstrakt internasjonalt samarbeide, som foreslått av Simpol, er nødvendig for å sikre at riktig og adekvat regulering av slike teknologier innføres, uten at noen nasjoner eller bedrifter taper overfor andre..

Hvis du kommer på andre områder hvor den Simultane Policyen (Simpol) kan være aktuell å ta i bruk, vennligst kontakt oss.

Til toppen